Bruken av transkateter-aortaklaffimplantasjon (TAVI) har økt raskt det siste tiåret1

Det skyldes nyvinningene innen klaffproteser og fremføringssystemer, forbedringer i kliniske resultat1 (dokumentert i kliniske forsøk som PARTNER I og II)2-5 og det økende antallet indikasjoner for bruk av TAVI.6

I 2017 ESC/EACTS-retningslinjene6 ble bruken av TAVI, som et alternativ til kirurgisk aortaklaffutskiftning (sAVR), utvidet fra høyrisikopasienter (kirurgisk EuroSCORE II-risikoscore ≥ 10 %)7 til pasienter med økt kirurgisk risiko (EuroSCORE II ≥ 4 %), basert på et robust klinisk evidensgrunnlag.

Pasienter med økt kirurgisk risiko omfatter pasienter tidligere studert i kliniske forsøk, f.eks. PARTNER I og II,3,4 vurdert til å ha høy eller middels risiko (EuroSCORE II ≥ 4–8 %). Kliniske forsøk som undersøker sikkerheten og effektiviteten ved TAVI hos pasienter med lav risiko (EuroSCORE II < 4 %) er på vei. For øyeblikket anbefales det at disse lavrisikopasientene behandles med konvensjonell sAVR.6

Finn ut hvordan TAVI kan forbedre utfall hos pasientene dine.

TAVI versus sAVR hos pasienter med middels risiko (EuroSCORE II ≥ 4–8 %)

PARTNER II-forsøksdataene var sentrale i å dokumentere den kliniske overlegenheten ved TAVI via transfemoralmetoden versus sAVR hos pasienter med middels kirurgisk risiko.

Etter nyvinninger innen TAVI-proteser og fremføringssystemet kunne tilbøyelighetsanalysedata fra PARTNER IIA-forsøk og S3i2,3 vise at TAVI med transfemoral tilgang hos pasienter med middels risiko førte til betydelig færre tilfeller av det kombinerte endepunktet for dødelighet, alle typer slag og moderat/alvorlig aortaregurgitasjon etter 1 år og færre dødsfall eller funksjonshemmende slag etter 2 år sammenlignet med sAVR. 2

Pasienter som gjennomgikk TAVI via transfemoral tilgang, gjenopptok sine vanlige, daglige aktiviteter raskere enn pasienter som gjennomgikk sAVR.8

TAVI versus sAVR hos høyrisikopasienter og inoperable pasienter

I 2007 påbegynte Edwards Lifesciences det første randomiserte TAVI-forsøket noensinne, PARTNER.9 Denne paradigmeskiftende studien ble utformet som to parallelle og individuelt drevne forsøk som undersøkte 1057 pasienter med høy kirurgisk risiko (EuroSCORE ≥ 10 %). De to kohortene sammenlignet etablerte behandlinger hos pasienter som av hjerteteamet ble vurdert å være operable (TAVI versus sAVR) eller inoperable (standardbehandling eller ballongvalvuloplastikk versus TAVI). PARTNER-forsøksresultatene var banebrytende. De viste betydelig redusert dødelighet uansett årsak etter 1 og 5 år hos inoperable pasienter tidligere behandlet med standardbehandling.5, 9

Hos pasienter med høy kirurgisk risiko viste TAVI en tilsvarende reduksjon i dødelighet uansett årsak versus sAVR ved oppfølging både etter 1 og 5 år.4, 10